Sosiale medier og mental helse

Av Ragnhild Gimse Storrø 29. June, 2017 Ingen kommentarer

Ny forskning viser at sosiale medier bidrar til å skade den psykiske helsen vår. Verstingene er Instagram og Snapchat – populære plattformer som kan skape både angst, depresjon og en generell følelse av utilstrekkelighet. Hva betyr dette for oss som jobber med markedsføring? Har vi et ansvar for å begrense skadevirkningene sosiale medier kan ha?

Sosiale medier har blitt en plass der vi etablerer og former relasjoner, bygger identitet, utrykker oss selv, og lærer om verden rundt oss. I så måte er sosiale medier et fantastisk markedsføringsverktøy. Her kan bedrifter styrke merkevaren sin, håndtere omdømme og øke konverteringsrater – på målgruppens premisser. Samtidig er det et faktum at sosiale medier også har en negativ innvirkning på hvor fornøyde vi er med oss selv.

Instagram skiller seg ut

The Royal Society of Public Health (RSPH) har, gjennom studien #StatusOfMind, avdekket hvilke sosiale plattformer som er verst for den psykiske helsen vår. I studien svarte nærmere 1 500 ungdommer i alderen 14 til 24 på spørsmål om hvordan utvalgte sosiale medie-plattformer påvirker helse og trivsel, angst, depresjon, identitet og kroppsbilde.

Svaret er nedslående: Med unntak av YouTube, har samtlige av plattformene i undersøkelsen (Twitter, Facebook, Snapchat og den aller verste – Instagram) en tydelig negativ innvirkning på unge menneskers psykiske helse.

Som rådgiver i kommunikasjonsbransjen er jeg bevisst mitt ansvar når det kommer til dette. Reklame og kommunikasjon har tross alt til hensikt å vekke engasjement, følelser og emosjoner. Når vi forsøker å appellere til menneskers indre følelsesliv, er det klart at vi har et stort ansvar. Markedsføring kan både begeistre og engasjere – en ønsket effekt, men markedsføring kan også provosere eller såre – enten med vilje, eller ved uhell.

 

Det er mitt ansvar

Til daglig jobber jeg med en rekke markedsføringsmetoder; foto og film, kampanjer og budskapsutforming. Alt dette skal på en eller annen måte spres via sosiale medier. Min største frykt er at noe jeg har vært med på å lage, på en eller annen måte skal skade noen – enten det er fysisk eller psykisk. Jeg ser det derfor som min plikt å si ifra – enten til kunden eller til kollegene mine – dersom jeg mener noe vi lager er i grenseland med tanke på hva som er greit og ikke. Dette kan eksempelvis være retusjerte modeller, stereotypier, diskriminering, eller uetiske markedsføringsgrep generelt.

Så, hva er løsningen?

Diskusjonen omkring sosiale mediers påvirkning på unge menneskers mentale helse, er langt fra ny. Det synes også å være en bred enighet om at sosiale medier kan bidra til økte symptomer på depresjon, angst og andre psykiske plager.

Vi som jobber i bransjen må derfor alltid etterstrebe det å fremheve de positive sidene ved sosiale medier. Det er tross alt mange av dem. Men, det er på tide at diskusjonen dreier i retning av konkrete tiltak, for å på den måten redusere det psykiske ubehaget forbundet med sosiale medier.

RSPH og Young Health Movement foreslår bedre regulering av sosiale medier, og at politikere, bedrifter som jobber med sosiale medier og beslutningstakere bidrar til å redusere de negative sidene ved bruk.

Helt konkret foreslår RSPH at det bør installeres varslinger ved overbruk, og at manipulerte bilder bør bli merket.

Hvordan dette skal gjennomføres i praksis er mer usikkert. Det er heller ikke sikkert at merking av bilder og varslingstjenester er den beste måten å gjøre det på. Det som uansett er bra, er at konkrete tiltak kommer opp i dagen. Dette er et skritt i riktig retning, og forhåpentligvis vil sosiale medier fortsette å være en kilde til god informasjon, positive opplevelser, dialog og diskusjon.

(Trump er ikke hensyntatt i dette innlegget. Obviously…)

 



Skrevet av Ragnhild Gimse Storrø

Rådgiver / Headspin Advertising

416 98 330