På tvers av prinsipper

Av Pia Lise Selnes 13. juni, 2019 Ingen kommentarer

Når Trondheim Pride snart lanserer nytt nettsted, troner logoen til Headspin – i regnbuefarger – sammen med to andre hovedsponsorer på forsiden. Flott med Pride-logos, synes noen. Betenkelig, mener andre. La oss ta en prat «behind the scenes».

– Hver gang du endrer en logo, dør en designer (sitat: ukjent)

Du kødder ikke med logoen. Logoen er hellig. Det hender riktignok at PowerPoint skviser den, men det er ikke lov. Likevel har Karoline Stangvik, som er designer hos oss, valgt å gjøre nettopp det. Hvorfor?

– Jeg er fascinert over hvor sterkt regnbuefargene fungerer som virkemiddel, og jeg kan ikke huske å ha sett andre enn Pride-bevegelsen som har fått til noe lignende. Bedrifter er villige til å gå på akkord med brandet sitt. De bruker farger for å fortelle at de ønsker å assosiere seg med Pride. Det er en enkel måte å vise at bedriften tør å stå for noe, og for meg var det opplagt å gjøre det samme med Headspin-logoen.

– Om jeg valgte bank på grunn av pride-fargene?

Sara, som er tekstforfatter og vant til å skrive profilmanualer, synes Headspin-logoen er strålende i Pride-farger. For tre år siden valgte DNB å markere Pride med sin egen versjon av logoen, og det la Sara merke til.

– I forretningsverden er det så mange som er redde for å ta stilling til noe som helst, og de er redde for å trampe folk på tærne. Men Pride handler ikke om religion eller politikk, det handler om inkludering og aksept av menneskene rundt oss. Så da DNB slo til med Pride-logo, var det absolutt én av grunnene til at jeg valgte dem som hovedbank.

– Prinsipielt bør vi ikke blande pride-farger i logoen

Bent, som også er tekstforfatter, har andre tanker rundt logo-tweaking. Han ser ikke hensikten med Headspins Pride-logo, ettersom den ikke gavner noen.

– Så lenge logoen står på nettsiden og viser at vi er sponsor, er alt som det skal være. Pride tjener ikke noe på at vi tar på oss regnbuefarger i tillegg, og det gjør heller ikke Headspin.

Han høres morsk ut når han snakker om det, og han har da også vært en «brand-guide» i mange år både som rådgiver og foredragsholder innen emnet. Men han liker at vi støtter Pride, og han innrømmer til og med at han synes det er kult når vi utfordrer med design.

– Den eneste betenkeligheten jeg har, er at vi gir andre råd til kundene våre enn vi gjør selv. Vi er ikke prinsippfaste!

Hva sier mannen som laget logoen?

Luka, designeren som står bak Headspin-logoen og designmanualen, nikker begeistret til Pride-versjonen.

– Så du synes ikke dette blir feil? Du har jo selv laget regler for at den bare skal vises i sort og hvitt?

Men nei, da. Luka forteller om de første skissene han presenterte. Han laget versjoner der logoen ble fylt med ulike mønster og farger. Han ville ha et lekent uttrykk som var lett å tilpasse til årstider, hendelser og hva det måtte være. Som for eksempel Pride.

– Det var noen som satte ned foten. De ville ha logoen mer straight og business-like. Men en logo må utvikles over tid, så nå er det sikkert lov. Kanskje det er tid for å animere den også…

Trondheim Pride lanserer sin nye nettside rundt 1. juli. Selve paraden går av stabelen 14. september!

Historien bak regnbueflagget

Pride-flagget ble brukt første gang under Gay Freedom Day Parade 25. juni 1978. Inntil da var det vanlig å bruke den rosa trekanten, selv om den representerer et mørkt kapittel i historien. Designeren bak flagget er Gilbert Baker (1951–), en homo-aktivist fra Kansas. Baker ville lage et symbol på fred, frihet og fellesskap.
Den første versjonen besto av åtte fargefelt, og Baker tilla hver farge betydning:

Lilla = sjel, indigo = harmoni, turkis = kunst/magi, grønn = natur, gul = sollys, oransje = sunnhet, rød = livet og rosa = seksualitet.

Tredve frivillige jobbet med to første flaggene for å ha dem med i paraden. Stoffene ble farget for hånd og sydd sammen.
Flagget mistet tidlig den rosa stripen, blant annet fordi det var umulig å få tak i rosa stoff. Året etter forsvant også turkis, og indigo ble endret til blå. Dette er den versjonen vi ser mest brukt i dag, men variasjoner finnes i hopetall. Som oftest legges det da til en stripe som skal representere inkludering av en spesiell gruppe.
(Kilde: wikipedia)



Skrevet av Pia Lise Selnes

Tekstforfatter /