Grønt er skjønt?

Av 31. mars, 2017 Ingen kommentarer

Det snakkes mye om det grønne skiftet. Grønn transport, grønt reiseliv, grønn energi, grønne produkter og tjenester. Altså økt verdiskapning med mindre miljøpåvirkning og utslipp. Men hva betyr egentlig det grønne skiftet for næringslivet i praksis? Er det grønne skiftet noe bedrifter oppriktig har tro på? Eller er bedrifter mer opptatt av å markedsføre seg som grønne, enn å faktisk bedrive miljøvennlig praksis?

Målene for det grønne skiftet i Norge er forankret i regjeringsplattformen fra Sundvollen, i målet om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. For å få til et grønt skifte, er vi nødt til å redusere utslipp, lage miljøvennlige produkter og tilby tjenester som har betydelig mindre negative konsekvenser for natur og miljø. Med andre ord: Vekst og utvikling må skje innenfor naturens tålegrenser.

Vi er mer opptatt av etikk, ansvarlighet, bærekraft og mening når vi kjøper varer eller tjenester.

Dagens fokus på miljø, og myndighetenes krav til bærekraftig forretningsdrift, har skapt en mer miljøbevisst forbruker. Vi er mer opptatt av etikk, ansvarlighet, bærekraft og mening når vi kjøper varer eller tjenester. Et godt eksempel på dette er bråket som oppstod rundt Freias Påskeegg. Påskeeggene lages med palmeolje, og ifølge Regnskogfondet er palmeoljeindustrien hovedårsaken til at regnskogen ødelegges. Påskeeggene fikk enorm medieoppmerksomhet, og Rema 1000 valgte å fjerne eggene fra sine butikker. Butikkjeden ønsket å ha et palmeoljefritt sortiment, og fridde til forbrukerne ved å ta et tydelig standpunkt i palmeoljedebatten. Ironisk nok selger kjeden fremdeles Ritz-kjeks med palmeolje. Kjeden selger også scampi – et produkt som er kjent for å medføre enorme miljøødeleggelser, og som flere dagligvarebutikker i Sverige har valgt å boikotte.

Greenwashing
Bedrifter kan høste store fordeler ved å inkorporere miljøhensyn i sin forretningsstrategi. Miljøvennlige organisasjoner har ofte bedre omdømme, som igjen kan bidra til økte finansielle resultater. Grønn PR og markedsføring har også derfor blitt mer utbredt. Det samme har også Greenwashing – eller grønnvasking, som er et uttrykk for det å fremstille noe som mer miljøvennlig enn det egentlig er. Enten via overdrivelse eller ren løgn.

Oljegiganten Chevron er et godt eksempel på dette. På midten av 80-tallet gjennomførte Chevron en enorm markedsføringskampanje, der målet var å overbevise offentligheten om at de var en svært miljøvennlig organisasjon. Kampanjen var vellykket, og mottok flere internasjonale priser. I dag omtales Chevron ofte som kongen av Greenwashing. Chevrons påstander om sin miljøvennlige fortreffelighet var ikke annet enn et forsøk på å kamuflere sin tvilsomme historikk som en svært miljøskadelig organisasjon.

Dersom det oppdages at bedrifter overdriver eller lyver om sin miljøvennlige praksis, vil dette kunne føre til både omdømmetap og kundeflukt.

What’s good for society is good for business
At bedrifter ønsker å være mer miljøvennlige er i utgangspunktet en bra ting. Det er også helt legitimt å markedsføre seg som en miljøvennlig organisasjon – gitt at påstandene er sanne. Miljøhensyn kan ikke brukes som markedsføringstaktikk alene. Dersom det oppdages at bedrifter overdriver eller lyver om sin miljøvennlige praksis, vil dette kunne føre til både omdømmetap og kundeflukt. Miljøhensyn bør derfor gjennomsyre hele verdikjeden – fra råvareutvinning til ferdig produkt.

Harvard-professor og CSR guru, Michael Porter, sa en gang at «what’s good for society is good for business». En etisk og moralsk verdiplattform kan gi et konkurransefortrinn i en verden som er i kontinuerlig endring og utvikling. Ikke bare er det bærekraftig – det kan faktisk være direkte lønnsomt.